Bor du i et radonhus?
Undersøkelser har vist at nyere bygg i mange tilfeller er mer utsatt for radon enn eldre bygg.
Kjelleren er en utsatt plass, og sannsynligheten for at det kan være utettheter i rom under grunnen er stor. Innreder du kjelleren uten først å utføre radon- og fuktmålinger, kan du ende opp med å få alvorlige helsemessige problemer.
Kun ved å foreta måling er det mulig å finne ut om det er høye konsentrasjoner av radon i din bolig, hytte eller på din arbeidsplass.
PELIAS kan tilby:
- I samarbeid med kunde gjennomfører vi målinger av hus, hytte og arbeidsplass ved bruk av sporfilm – og ved avansert måleutstyr.
- Ved påvist for høye konsentrasjoner av radongass har Pelias samarbeidspartnere i flere distrikter som utfører konsulentarbeidet med videre utredninger, og beskriver forslag til utbedringstiltak.
- I de tilfeller hvor det er behov for bygningsmessige arbeider har Pelias samarbeidspartnere i flere distrikter som utfører både enkle tiltak og mer omfattende utbedringer.
- Arbeider og analyser utføres i nært samarbeid med laboratoriet Eurofins Radonlab Ltd.
Nyhet: Strengere regelverk for Radon i utleieboliger
Leier du ut bolig? Da må du sørge for at utleieboligen oppfyller kravene til radon i ny strålevernforskriften som trådte i kraft fra 1. januar 2014. Radonnivået skal være så lavt som det er praktisk mulig å få til, og aldri over 200 Bq/m3.
PELIAS, som er landsdekkende, har kompetanse som kan gjøre boligen radonfri.
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3.
Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Kravene for radon gjelder alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både private og offentlige. Les mer her for nyheter som gjelder for din bolig.
Alle som leier ut bolig, må nå måle radon. Dersom målingene viser for høye nivåer, har utleier ansvaret for å utbedre dette. Radonreduserende tiltak må følges opp av en ny måling, for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. Fristen var 1. januar 2014.
Alle typer utleieboliger
Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Det er en treårig overgangsperiode for grenseverdiene for radon. I løpet av denne treårsperioden er det meningen at utleiere av boliger skal få tid til å måle radon og gjøre tiltak. Dette gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig.
Radon gir økt risiko for lungekreft
Å puste i luft som inneholder den radioaktive gassen radon, øker risikoen for å få lungekreft.
Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. Radon i inneluft er den hyppigste årsak til lungekreft etter røyking, og forårsaker årlig omtrent 300 dødsfall i Norge.
Mer informasjon om radon og radonmåling:
www.dsa.no/radon
Strålevernforskriften
Jo lavere radonnivåene er, jo lavere er risikoen for lungekreft. Derfor bør radonnivåene alltid være så lave som praktisk mulig. Dette er også et generelt krav i strålevernforskriften, i tillegg til grenseverdiene.
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m3. Dette betyr at dersom du måler radonnivåer høyere enn 100 Bq/m3, for eksempel 150, 400 eller 2000 Bq/m3, må du gjøre tiltak for at nivåene skal bli så lave som praktisk mulig. Dette må dokumenteres.
Maksimumsgrensen er 200 Bq/m3. Radonnivåene skal aldri overstige denne grensen.
Grenseverdier og tiltaksgrense
Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. § 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m3 (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m3 i slike bygninger og lokaler.
Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014.
www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20101029-1380.html
Litt om radon
Fra Statens strålevern
Hvert år dør det om lag 300 mennesker i Norge av lungekreft forårsaket av radongass i inneluft. Akkurat nå er det sesong for å måle radon innendørs. Mellom 1. oktober og 30. april anbefaler vi å måle radon.
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Hvis man i tillegg røyker, har man større risiko for å utvikle lungekreft.
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften.
Hvem bør måle radon?
Vi anbefaler alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan, å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig. Det bør også foretas radonmåling i alle andre bygninger der mennesker oppholder seg, blant annet skoler og barnehager, arbeidsplasser og offentlige bygg. Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet.
Radonmålinger i inneluft bør foretas i tiden oktober–april i en periode på minst to måneder.
Hvordan måler man radon?
Ta kontakt med PELIAS – Detektorene er på størrelse med en fyrstikkeske, og sendes som brevpost mellom målested og laboratorium.
Plasser ut detektorene i oppholdsrom i minimum to måneder (gjerne lengre) i vinterhalvåret. De oppholdsrommene som ansees som mest utsatt for radoninnstrømning, for eksempel rom i den laveste etasjen, eventuell med vegg mot grunnen, bør inkluderes når bygningen radonmåles. Rom som brukes mye (for eksempel soverom og stue) bør også måles.
Etter endt måleperiode returneres detektorene til avlesing, og etter noen uker vil måleresultatet bli tilsendt.
Tenk på at radonnivået kan endres over tid. Har du ikke målt radonnivået de siste fem-ti årene bør du vurdere å foreta en ny måling. Hvis du har renovert eller bygget om huset ditt, anbefales det å foreta en ny radonmåling. Det kan oppstå sprekker i grunnen der radongass kan sive inn. Sprekkene kan være så små at de ikke synes.
Strålevernet anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3. Videre anbefaler Strålevernet at radonnivåer alltid skal være lavere enn en maksimumsgrense på 200 Bq/m3.
Strålevernets anbefalinger for radon
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:
Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3
Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger.
Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden. Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier.
Helse
Radon forårsaker lungekreft, og risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger: Jobb, fritid og privat bolig.
Radonmåling
Statens strålevern anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radon forekommer i alle slags bygninger, og radonmålinger bør gjennomføres i alle bygninger der mennesker oppholder seg: Boliger, arbeidslokaler, skoler, barnehager osv.
Kilder
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.
Hvorfor er det høye radonkonsentrasjoner i Norge?
Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at varm luft stiger opp og at et undertrykk dannes i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, og der det er trykkforskjell mellom jordlufta i byggegrunnen og inneluften, vil den radonholdige jordlufta kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.
kilde: http://www.dsa.no/radon
