Generelt om fuglesikring

For å lage et sikringssystem til en bygning kreves det kunnskap om de fugler det gjelder, hvilken type oppholdssted de har, samt sikringssystemets muligheter. Fuglesikring er ikke alltid enkelt. Det kan feile om ikke det riktige systemet benyttes eller om det er feil installert. Dette kan bli dyrt å rette opp i, med tanke på de høye kostnadene som oppstår i forbindelse ved montering av stillas eller leie av lift.

Aktivitetsnivå

Man må kunne identifisere fuglene og forstå deres væremåte og vaner. Fuglene som er til sjenanse, er ofte mer intelligente enn hva som er normal oppfatning. Er de tilstrekkelig motiverte har de muligheter til å overliste de fleste Fuglesikringsvarianter. Når et individ har lykkes med å overvinne et system, kommer de andre raskt til å lære seg knepene. Duer spesielt kan være veldig utholdende og sta. Når deres favorittplass på en bygning er blitt sikret får de et behov for å overvinne systemet. Sikringssystem som for noen år siden ble ansett som effektivt har mistet sin effekt da fuglene har endret oppførsel. Studier ved Universitet i Basel, Sveits (Haag-Wackernagel, D. 1997 Taubenabwehr, “Tierschutz – Verhalten – Wirkung”, Verlag Medizinische Biologi) har vist fuglers muligheter for å overvinne ulike fuglesikringssystemer. Med tilstrekkelig høy motivasjon kan duer utsette seg for skader og utstå smerte. Motivasjonen var størst for fugler med reder og egg. Selv overnattingssteder ga høy motivasjon for overvinning av wiresystem, pigg og til og med elektriske system. Med så høy motivasjon hos duer er fuglenett og avskjerming nødvendig for å oppnå en fullgod beskyttelse. Nivået på motivasjonen bestemmes av fuglenes behov for ett visst område. Ved befaring vil våre trente medarbeidere avlese bygningen med fuglenes perspektiv, for å oppnå full sikring av bygningen. Som hjelp benytter vi en skala kalt “Aktivitetsnivå”. Det er en tre-nivå skala: Lite, Middels, Høy. Dette er anvendelig både for bygninger og sikringssystemer. En enkel bygning kan iblant inneholde alle tre nivåer.

Lite aktivitetsnivå

De mest enkle områder å sikre er der fuglene bare tilfeldig besøker eller ikke tidligere har besøkt, som for eksempel nye bygninger. Disse bygningene pleier ikke å være så utsatt, da eventuelle hvileplasser er høyt opp på fasaden. Disse områdene kan sikres med praktisk talt alle mekaniske sikringssystem.

Middels aktivitetsnivå

Dette er deler av en bygning som med jevne mellomrom benyttes av fuglene om dagen. De bruker den som utsiktsplass for å lokalisere føde eller for å sitte og sole seg. Det pleier å være høy besøksfrekvens av fugler selv om det av og til kan være få individer. Stedene med Middels aktivitetsnivå kan med fordel sikres med de fleste typer av system. Man må ta i betraktning følgende: Wirestrain bør kun benyttes og monteres av kyndig montør. Fuglepigg er en bra sikring under forutsetning av at det ikke oppstår store avstander mellom stolpene. Fuglene må holdes borte fra området til monteringslimet under piggene har tørket. Om mulig bør fuglenett benyttes.

Høyt aktivitetsnivå

Disse områdene benyttes av fuglene som reirplass og overnattingssted og er veldig viktige for dem. Disse områdene er ofte godt beskyttet. Man ser tydelige spor av fugler, f.eks. reir, egg, unger og at plassen er veldig nedgriset av avføring. Stedene med Høyt aktivitetsnivå kan bare sikres med nøye installerte fuglenett. Er det ikke mulig med fuglenett, kan unntaksvis kraftige fuglepigger benyttes. Man må da eventuelt avlive noen spesielt utholdende individer.

Forflytning

Stedene som sikres og tidligere ble brukt av fugler kommer alltid å bli forsøkt benyttet igjen ved å overvinne sikringssystemene som er montert, ut fra hvilket aktivitetsnivå det var på plassen. Om fuglene ikke kan overvinne sikringen kommer de til å flytte seg til nærmeste alternative sted, også til veldig smale kanter som de i vanlige situasjoner ikke ville benyttet. Dette kan være på samme eller nærliggende bygg om det finnes frie avsatser.
Montøren må forsøke å forestille seg hvor fuglene vil flytte seg hvis deres favorittsteder sikres. Kommer fuglene til å flytte seg til andre steder? Områder med lavt aktivitetsnivå kan øke til medium. Om man ikke tar hensyn til dette fra starten av installasjonen, kan dette føre til kostbare oppfølgingsbesøk.

Byfugler

Byfugler kan forårsake betydelige skader på bygninger og fasader. Disse skadedyrene kan være veldig sta og utholdende så det er viktig å velge et korrekt fuglesikringssystem for forskjellige arter og situasjoner.

Byfugler som skadedyr

Følgende fugler anses som de viktigste skadedyrene i og omkring tettbygde strøk:

• Tamdue / klippedue (Columba livia)
• Kråkefugler (Corvidae)
• Måkefugler (Laridae)
• Gråspurv (Passer domesticus)

Forekomsten av dyrene varierer i forskjellige tettsteder.

Ulemper med byfugler

Avføring fra fugler inneholder syre. Det ser stygt ut og kan gi korrosjonsskader på bygninger og fasader. Avføringen kan bli ekstremt glatt og forårsake fallulykker.

Fuglene kan blokkere takrenner. Ansamlinger av avføring, fjær, reir og døde kropper kan forårsake tetting av avløp, og dermed føre til vannskader på bygningsmasse.

Fugler kan være helseskadelige for mennesker. De kan overføre smittsomme sykdommer som for spesielt utsatte personer kan være farlige og til og med dødelige. Reir kan også være kilden til uønskede insekter som for eksempel lopper, lus og pelsbiller. Disse kan spre seg videre inn i boligene.

Fugler kan forårsake ubehag gjennom ulyd, samt vond lukt fra avføring. Noen større fugler, så som måkefuglene, kan angripe mennesker.