Døgnvakt 33 33 00 00 • Gratis befaring

Informasjon om samarbeidsavtale med PELIAS

 

I samarbeidsavtalen med Pelias har vi på vegne av boligselskapene fremforhandlet en gunstig pris og kvalitetssikret leveransen som skal forebygge skadedyr i boligselskapene. Pelias har en miljøvennlig tilnærming til skadedyrkontroll som innebærer en grundig inspeksjon av området, samt en tilpasset plan for å bekjempe skadedyrene på en bærekraftig måte. Vi bruker giftfrie løsninger og forebyggende tiltak for å minimere bruken av kjemikalier.

Hovedproduktet er serviceavtale på gnagere, men Pelias bistår også med kontroll og akutt bekjempelse av andre typer skadedyr. Serviceavtalen tar utgangspunkt i en fast pris basert på antall bygninger i boligselskapet.

I tillegg får alle beboere 15% rabatt i vår nettbutikk www.skadedyrshop.no , på produkter for egenbehandling (eks. limfeller, insektspray m.m.) ved bruk av rabattkoden: ABBL15

 

Serviceavtale mot gnagere: 

  • 4 rutinemessige kontrollbesøk pr. avtaleår
  • Nødvendige ekstrabesøk utføres kostnadsfritt og er dekket av avtalen
  • Pelias gir råd og veiledning til hva som evt. må utbedres for å forebygge, samt setter opp et kontrollsystem med feller
  • Etter hvert kontrollbesøk sendes servicerapport pr e-post til boligselskapets kontaktperson
  • Alle avtaler, rapporter og annet dokumentasjon er tilgjengelig for boligselskapet i Pelias sin kundeportal

 

 

Rotter og mus

 

Rotter og mus kan gjøre store skader, både fysisk og psykisk. De søker seg inn i hus og bygninger for å finne mat og ly, spesielt om vinteren da det er vanskelig å finne mat i naturen. En sprekk på 20 mm er alt rotten behøver for å kunne ta seg inn i bygningen. Når de har kommet seg inn, gnager de i stykker kabler, rør, tekstiler, treverk og isolasjon på jakt etter mat og materiale til bolet deres.

 

 

Kjennetegn:

  • Lyd: Raslelyder i vegger, tak – lyder av at de beveger på seg.
  • Lukt: Musebol avgir en ammoniakklignende lukt som vil være spesielt kjennbar på lukkede steder som f.eks. skap.
  • Skader: Rotter og mus har tenner som vokser kontinuerlig. Det gjør at de gnager på tre, plast, kabler og andre materialer for å holde tennene skarpe og i rett størrelse.
  • Reir: Smågnagere bygger ofte reir på bortgjemte steder, f.eks. på loftet eller i kjelleren. I hager graver dem i hi i komposthauger eller under skur.
  • Spor/avføring: Rotter og mus etterlater seg mørke sylindriske ekskrementer, spesielt langs vegger eller på steder med mye aktivitet.

Forebyggende tiltak:

  • Fjern potensielle matkilder.
    • Finner de ikke mat blir det mindre attraktivt å bosette seg hos deg.
  • Ha det ryddig både ute og inne.
    • Det blir mye vanskeligere for dem å finne ly.
  • Tett igjen svake punkter (hull, sprekker, rørgjennomføringer etc.).
    • Hindrer at rotter og mus trekker inn i huset ditt.

 

 

Maur

 

Maur er ofte vanskelige å bli kvitt, De etablerer seg helst der det er enkel tilgang til mat, vann og varme. Ett maursamfunn som har fått utvikle seg over tid kan gjøre store skader på bygninger og skape en veldig negativ psykososialt miljø. Det finnes mange forskjellige maurarter og det er viktig å identifisere dem for å velge riktig metode når mauren skal bekjempes!

 

 

Kjennetegn:

  • Maur er vekselvarme og aktive så lenge temperaturen tillater det. Har du maur i huset om vinteren betyr det at de har bygget leir i huset ditt.
  • Maur gjør forskjellige typer skader avhengig av art. Det kan være skader på bygninger, gi smertefulle stikk eller de kan være smittebærere.
  • Artens egenskaper er avgjørende for hvordan man skal bekjempe den. Ved valg av feil metode kan situasjonen forverres.

Forebyggende tiltak:

  • Sørg for at grener fra trær og busker ikke henger inn over huset. Treverk bør ikke ligge å råtne nær husveggen, gamle stubber i hagen bør fjernes og fyringsved bør ikke lagres inntil veggen.
  • Maur på kjøkkenet er ikke særlig delikat. De forsyner seg av mat som ikke er pakket godt nok inn, matrester som smuler og matsøl. Hold kjøkkenet rent og ryddig slik at mauren må lete andre steder for å finne mat.
  • Generelt er det vanskelig å forebygge maurangrep. Maur gjør ikke umiddelbare skader, men over lengre tid kan det oppstå merkbare skader. Ved å artsbestemme mauren og velge riktig behandling på et tidlig stadium vil du kunne unngå at det utvikler seg til å bli et stort problem.

De vanligste artene:

 

Stokkmaur

Stokkmaur kan gjøre store skader på treverk når de bygger reir. Da dannes det hauger med sagflis eller tygd isolasjonsmateriale rundt reiret. All bekjempelse som ikke er rettet mot reiret vil gjøre at mauren forflytter seg, og det vil bli vanskeligere å ta knekken på dem.

Rød skogsmaur

Røde skogsmaur er aggressive maur som biter og spruter maursyre om de blir forstyrret. Dette kan være ubehagelig, men er ikke farlig. De bor i tuer av barnål og lever i samfunn som strekker seg over flere tuer. Om de anlegger reir innendørs kan tuene deres kan forårsake lokale fuktskader på boligen.

Svart jordmaur

Sukkermaur, som de også blir kalt, forekommer ofte i hus i jakt etter mat. De kan anlegge reir innendørs og ødelegge byggematerialer som råteskadet trevirke eller isoporisolasjon, men de kan ikke gnage i uskadet trevirke.

 

 

Svart tremaur

Den svarte tremauren bor i “kartongreir” hvor en sopp brukes som armeringsjern i veggene. Reiret kan bli over 1 meter høyt og bestå av opptil 2 millioner arbeidere. De kan anlegge reir innimellom trekonstruksjoner i hus og fuktige forhold rundt reiret kan føre til råteskader.

Faraomaur

Faraomauren er liten av vekst, tåler kulde svært dårlig og er en mulig smittespreder. De danner store kolonier på flere millioner individer over flere reir. Disse reirene kan være nesten hvor som helst og er ikke bygget selv. Bruk av sprøytemiddel/pulver kan føre til spredning av angrepet.

Eitermaur

Eitermauren består gjerne av mindre kolonier som har reir i jord og morkent treverk. Om det er mange av dem kan det være omtrent ett reir per kvadratmeter. Reirene blir forsvart med stor aggressivitet. Den stikker når den blir irritert. Stikket kan svi lenge, men det er ikke farlig.

 

 

Sølvkre og skjeggkre

 

Et økende problem i det norske hjem er sølvkre og skjeggkre. Skjeggkre er et nytt bekjentskap i Norden og er den tøffe storebroren til sølvkre. Verken sølvkre eller skjeggkre gjør store skader på boligen, men er først og fremst irriterende og en psykisk belastning. Forskjellen på dem er at sølvkre dras mot fuktige og varme områder, mens skjeggkre kan du finne overalt i bygningen.

 

 

Kjennetegn:

  • Sølvkre spiser muggsopp og finnes oftest der det er fuktproblem eller fuktskader. Du finner dem derfor med størst sannsynlighet på bad, kjøkken eller vaskerom.
  • Skjeggkre lever av cellulose, for eksempel papir, tapetlim og lignende. Du finner dem overalt i bygningen.
  • Sølvkre er lysegrå/sølvfarget, mens skjeggkre er litt større, mørker grå med flekker og har mye hår på kroppen.
  • Både sølvkre og skjeggkre trives ikke i lyset, så de er mest aktive på natten. Derfor ser du dem oftest på morgenen når du slår på lyset eller av at du flytter på møbler.

Forebyggende tiltak:

  • Begrense av bevegelsesfriheten gjennom fuging/tetting av sprekker, rør- og kabelgjennomføringer samt finmasket netting på luftekanaler kan gi dem færre muligheter til å oppsøke gunstige forhold og redusere antall skjulesteder.
  • Mot sølvkre er det viktig å fjerne kilder til fukt. Å senke luftfuktigheten kan være til god hjelp. Om det er tørt i rommet vil ikke sølvkre oppholde seg der.
  • Mot skjeggkre vil hyppig støvsuging være ett godt tiltak, det tar bort maten. Limfeller er en bra måte å fange dem på. Fellene fungerer som detektorer for å bedømme antallet og hvor de befinner seg.
  • Skjeggkre er mye vanskeligere å utrydde enn sølvkre. Så det er viktig å ta kontakt ved minste bekymring for å få kontroll over situasjonen før det utvikler seg til å bli et stort problem.

 

 

Veggedyr

 

I dagens samfunn er det vanlig å feriere rundt om i hele verden, og få besøk fra alle verdens hjørner. Det innebærer at vi fort kan ha uønskede gjester med oss i bagasjen. Ingen av disse gjestene er bedre til å reise med oss enn veggedyret. Har de først kommet inn i huset er det utrolig mye jobb for å bli kvitt dem. Våre systemer og systematiske arbeid gir deg en så effektiv bekjemping som mulig.

 

 

Kjennetegn:

  • Den er rødbrun i fargen og har en oval, flattrykt kroppsform.
  • Veggedyr er aktive om natten og suger blod av oss. Bittene kan gi kraftige, kløende merker.
  • De bor først og fremst i og rundt senger. Ved aktiviteten vil du finne små svarte/mørke prikker (ekskrementer) langs madrassen, under sengen, i hjørner, kanter etc.
  • Blodflekker på lakenet.

Forebyggende tiltak:

  • På reiser er det lurt å ta visse forholdsregler for å unngå at du tar med veggedyr hjem. Det vanligste er å ta dem med via bagasjen:
    • Undersøk sengen på overnattingsstedet grundig. Se etter ekskrementflekker og dyr.
    • Ha mest mulig av bagasjen i kofferten.
    • Plasser gjerne kofferten på ett stativ så langt i fra sengen som mulig, eventuelt i badekaret.
    • Undersøk kofferten når du kommer hjem, FØR du tar den med inn i huset.
  • Brukte gjenstander (sofaer, senger, skap etc.) kan inneholde veggedyr, sjekk disse grundig før du tar det med hjem.

 

 

Ønsker du hjelp?

33 33 00 00 Kontakt oss

Sertifiseringer

Sertifiseringer

Personvernombud

PELIAS Norsk Skadedyrkontroll AS
v/personvernombud
Dammenvegen 2
2414 Elverum

Følg oss på

Kontakt oss

PELIAS Norsk Skadedyrkontroll AS
Dammenvegen 2
2414 Elverum

Org nr 920 312 470

Telefon: 33 33 00 00